Passivhus versus Lavenergihus

Vi bygger Passivhus med et avvik.

Da vi første gang var i kontakt med Enova i desember 2009, fikk vi beskjed at vi var fem år for tidlig. Kort tid etter åpnet Enova for at private bygge prosjekt kunne søke Forbildestøtte. 

Vi har fått tilsagn om Fobildestøtte fra Enova som Passivhus.

Da vi fikk første energiberegning fra Rambøll i mai 2010, var vårt hus godkjent som Passivhus etter standard: NS 3700. I ettertid har reglene endret seg og vårt hus faller utenfor Passivhus kravet på 1 punkt: Varmetapstallet. Dette er en beregning på hvor mye energi som forsvinner ut gjennom det fysiske ytterskallet av huset.

Et Passivhus kan ikke ha mer en ca. 23% vindusareal av beboelses arealet. Vårt hus har 38.5%.

Hadde vi hatt kjennskap til den endelige regel for Passivhus tidligere, hadde vi nok jobbet mer for å nå Passivhus kravet. Likevel er det en vanskelig balanse i forhold til dagslys og utsikt.

For oss er likevel det mest interessante summen av energiberegningen, som konkluderer med hvor mye 'levert energi' bygget krevet pr. m2 pr. år. På dette punktet er vi bedre enn kravet til Passivhus, takket være løsninger med solfanger, vedovn med vannkappe og varmeveksling på gråvann. Derfor kan vi med sikkerhet si at selv om vårt hus har et ett litt for høyt varmetapstall til å kunne kalles et Passivhus etter nye formaliserte NS3700, har vi har kompensert med flere gode løsninger fra ASV Solar.

Vi kommer til å ha et ekstremt lavt energibehov, fullt på nivå med Passivhus kravet, om ikke bedre.

Under er en tabell som viser minste krav til et vanlig hus, Lavenergihus kl 1, Passivhus og beregninger for vårt hus.

 

Tabell levert av Rambøll