Sunt og godt i Hardanger - bt.no

Sunt og godt i Hardanger - bt.no

Svanemerkete bygningsplater

Nordisk Miljømerkingsnemnd har vedtatt nye krav til svanemerkete bygningsplater. Strengere krav til råvarene, bruk av kjemikalier og energi i produksjonsprosessen er de viktigste nyhetene.

Passivhus

Hvordan er det å leve i et Passivhus?

Vi har hørt flere motforstillinger om passivhus, mange av har vi også selv vurdert. 

Begrepet Passivhus er en betegnelse for verdiene til huset. Behovet for tilført energi, varmetapet med mer. Men begrepet sier ingen ting om hvordan huset er bygget. På den måte er det mulig å bygge et sunt og godt passivhus, men absolutt også det motsatte. Begrepet har ingen ting å gjøre med hvilke materialer som brukes og kvaliteten på utførelsen.

Vårt mål har vært å bruke sune materialer. Vi har brukt cellulose isolasjon, Keim maling utvendig, Livos maling inne, furu panel, aske gulv med mer. Alle materialene puster, selv om huset er ”trykk/luft” tett.

Dvs. vårt hus er lufttett fordi man kan tilføre et trykk som opprettholdes i huset, men huset puster alikevel, veggene opptar og avgir fukt. Fordi huset er ”tett” bruker vi et ventilasjons system med varme gjenvinning for å tilføre frisk luft. Energien i den oppvarmet lufta gjenvinnes, før den byttes med frisk luft.

Et av dogmene for passivhus er at man ikke kan åpne vindu.

På grunn av at huset skal være tett og har gjenvinning på ventilasjon er det mange som tror at det ikke er lov å åpne vinduer, på en måte kan man også si at huset punkteres når vinduet åpnes. Det er likevel meget viktig å avlive denne myten. Man har ikke et behov for å åpne vindu for å få frisk luft, da ventilasjon systemet gjør sitt. Så lenge huset ikke bruker energi til oppvarming, kan vindu åpnes så mye man ønsker.

Slik bruker vi huset nå:

Vi bruker ikke noen varme kilder for oppvarming nå, alle gulvvarme termostatene er satt til 15 grader og slår derfor ikke inn. Fordi huset er så godt isolert, varmes huset av energien fra familien og overskudds varme fra matlaging og et enkelt stearinlys på middagsbordet.

Så lenge vi ikke bruker energi på oppvarming, åpner vi vindu og åpener terrasse døren så mye vi ønsker. Den store terrasse dør har faktisk vist seg som en viktig måte å regulere temperaturen på når vi for eksempel har besøk og flere mennesker bidrar til mye energi.

Slik vi har det nå tenker vi ikke så mye på at huset er noe annerledes enn andre hus. Vi nyter at huset har jevn god temperatur, men det meste av opplevelsen for oss handler om den gode arkitektur og opplevelsene den fantastiske utsikten og de endringer været presenterer for oss.

Her er link til en artikkel fra Aftenposten, skrevet av en av de mest publiserte kritiker av passivhus.

Link til svar på Aftenposten sin artikkel skrevet av sivilarkitekt Daniel C. Tabacaru

Vi vil med dette sterkt anbefale Passivhus, men oppfordrer til å velge gode materialer. Vårt hus er åpen for alle som er interessert, velkommen til å kontakte oss for et besøk.

Husbanken

På forsiden til husbanken oppdaget jeg en link til dette med teksten månedens forbildeprosjekt.

www.husbanken.no forbildeprosjekt

Sandkasse

Sammen med vann skal sand være noe av de mest utviklende for barn å holde på med. Nå har vi endelig fått bygget oss en sandkasse med 1,1 kubik sand i. Vi kjøpte pussesand på Byggern -kvalitet 0, 2. Sandkassen er laget av materiale fra en kai som ble revet i sommer. Ubehandlet furu, 90% kjerne ved.

Rekkverk terasse

Rekkverk er endelig ferdig. Laget i "Oregon pine". Dette var et restlager fra et skipsdekk.

Hver stav er felt inn i svil nede og opp i topp stykket. Fordelen med Oregon pine er at den er kvistfritt og 100% kjerneved, dette betyr at det ikke trenger maling. Selvom material prisen er 20.000 kr pr kubikk, er det en liten andel i forhold til arbeidstimene som er brukt. Her er det brukt ca 0,5 kubikk. Pris for rekkverk i glass, som var et alternativ, hadde blitt minimum 85.000 kr.

Barn i kjøkkenet og strømforbruk

Ønsket om at kjøkkenet skulle være hjertet i huset er gått i oppfyllelse. Det er alltid liv og noe som skjer, enten det er matlaging, baking, håndverk eller tegning.

Jeg jobber med å se på vårt el-forbruk og sammenligne med tidligere regninger fra vårt gamle hus. Så langt ser det ut til at vi bruker ca 31 kWh pr dag, dette er ca 50 % mindre en før. Da vårt forbruk til matlaging og tøyvask er det samme som før, tror jeg det vil vise seg at vårt forbruk av energi til oppvarming er redusert med ca 70 %. Dette skal jeg skrive mer om.

 

Arkitektur og omgivelserne

God arkitektur legger til rette for opplevelsen av sine omgivelser. Nærvær og tilstedeværelse. Vårt hus store vindu flater presentere en konstant endring, alltid noe å følge med på, helt til kvelden senker seg og refleksjonen av lystet fra rommet speiler seg i den mørke rute som på sin vis bidra med en ny dybde.

Ecobox

NAL|Ecobox er en selvfinansiert avdeling i Norske Arkitekters Landsforbund som skal bidra til økt miljøkompetanse og tverrfaglighet blant arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggsektoren.

Vårt hus er nu lagt inn i deres Prosjektdatabase.

Ecobox prosjektdatabase presenterer 150 gode eksempler på bærekraftig arkitektur, design og stedsutvikling i Norge. Hver presentasjon inneholder bilder, tegninger og beskrivelser med nøkkeltall. Basen henvender seg til alle innen byggenæringen som søker inspirasjon og kunnskap om miljøvennlig bygging.

Prosjektene er søkbare ved hjelp av fritekst eller gjennom den tematiske inndelingen.

Energisystem

Vi har på kort tid måtte lære oss en del om enegrisystemet til huset.

Gulvet i 1 etasje har vannbåren gulvvarme, 2 etasjen har vedovn med vannkappe med mulighet for radiator og 3 etasje har vannbåren gulvvarme på badet og mulighet for radiator i det store soverommet.

Det er 4 stk Velux solfangere på takets sørlige side, på til sammen 8,6 m2. I andre etasje har vi en vedovn med vannkappe (5 kw til vann 3 til rommet). I en kumme i kjelleren har vi en vekselvarmer på gråvann. For ventilasjonen har vi et Fleksit ventilasjonsystem, med effektiv gjenvinning av utluft, det er ca 86 % gjenvinning.

I dag kl 07:10 var temperaturen i varmtvannsbeholderens nedre del på 38.1 grader. Temperaturen i solfangeren på 44.9 grader. I løpet av de 6 min jeg så på styringspanelet steg temperaturen i solfangeren til 51,7 grader. Systemet hadde da 60 % funksjon. Kl 17:40 var temperaturen i varmtvannsbeholderens nedre del 69,8 grader, denne del av beholderen brukes til å forvarme vannet som går til varmtvannstanken.

Dette er spennende å følge med på. Selv de dager det er overskyet, kan systemet ha god effekt selv om solen ikke kommer direkte frem.
Vi har hatt en del oppstarts problemer med systemet.
Trykket i det system som går til veddovn med vannkappe varierte for mye, og måtte etterfylles og luftes.

Solfangeren fungerer slik at når temperatur forskjellen imellom solfanger og varmvannsbeholder er mer en 5 grader, starter systemet med 30 % funksjon. Jo større forskjellen er, jo mer effektiv vil systemet fungere. Hvis vi på dager med sol bruker varmtvann vil temperaturen i varmvannstanken falle og effekten av solfangeren øke.

En mindre detalj er at vår oppvaskemaskin har eget varmtvannsinntak. Det er energibesparende så lenge vårt varmtvannssystem er så effektiv.

Utfordringen kan bli den vinterdag vi har en langvarig strømstans. Pga at vår veddovn er avhengig av strøm for å drive vannsirkulasjon for å unngå overoppheting av rørene, kan vi ikke basere oss på den. Vår strategi er å ha et lite lager av bivokslys. De vil rask kunne produsere nok energi til en komforttemperatur (bivoks har ikke giftige gasser slik vanlig parafin lys har).

Vi har mange spennende timer foran oss med mye utprøving og testing av huset, det er spennende å se om virkeligheten er som vi forventer.

I løpet av høsten og vinteren vil vi publisere vårt energiforbruk på bloggen. Vi vil fortsatt bruke tørketrommel mm som vanlig og håper likevel at vårt energibruk vil bli lavere enn det vi opplevde i vårt gamle hus.